2011/01/17

Make WAY Better Hot Chocolate with Homemade Cocoa Mix » Man Made DIY « Keywords: recipe, kitchen, chocolate, snow

Make WAY Better Hot Chocolate with Homemade Cocoa Mix



Så denne lille saken hos http://manmadediy.com det må jeg prøve en dag...
"It's really cold today. There's snow in 49 states, and I'm doing everything I can not to turn on the thermostat before the program kicks it on at 3:30. And I need something warm to make it through. Not coffee. Not tea.
I need hot cocoa.
But I can't stand instant cocoa mix. Even the fancy ones are way too water-y. I need to be prepared for days like this.
I need to make my own.

Luckily, it's pretty easy and totally worth the effort. It'll keep nearly forever in the pantry. 
First, a straight-up cocoa and sugar recipe meant to be stirred into hot whole milk. 
Then, a really well-reviewed option from Alton Brown, that adds a pinch of cayenne pepper for complexity. 
And this version from one of my favorite food magazines, Cook's Country, uses white chocolate chips to make it totally worth the calories."

2010/12/15

Oppussing

Nå må jeg få begynt å skrive oppussingsblog, før det plutselig blir en interiørblog.

Alt begynte jo med at vi plutselig var blitt eiere av 131m^2 rekkehus. Standard stort sett fra byggeåret, dvs 1980. Men med massevis av potensiale :P

Jeg har laga en egen blog til det, så det er bare å sjekke http://fb76.nes.name

2008/08/22

The real life – 22-08-2008

Fredag, siste fulle dag i Tunisia. For Torgeir skal turen gå til Monastir, en by ca 20 minutter fra Sousse. Etter en rolig morgen med kaffe i spisesalen tok jeg en taxi. Jeg gjorde det ganske klart at jeg bare ville en vei, og ikke på noen omvisning. Det var likevel begrenset hvor lenge jeg orket å krangle når han stoppet på en plass som var omgjort til en liten beduin landsby, men jeg sa at jeg selvsagt ikke skulle kjøpe noe, bare se på kamelene.

Jeg er jo selvsagt klar over at det ikke går an å snakke med noen eller å se på noe her uten at det koster penger. Men jeg tenkte at det er jo bare snakk om småpenger uansett, så fikk jeg tatt bilde av meg selv på en kamel og sett på teppefabrikken.

Jeg fikk da til slutt taxien til å slippe meg av i sentrum og dra sin vei. Det var en fantastisk fin moské og havneområde som jeg brukte en del tid på å tusle rundt å se på. Medinaen i Monastir var en del mindre enn i Sousse, men fortsatt utrolig fascinerende.

Etter å ha gått rundt en ganske lang stund, satte jeg meg ned på en cafè litt utenfor turistområdene. Her kostet en kaffe 0.500 dinarer (2,50 kr) i stedet for 2.500 (12,50), som det gjør her vi bor. Det var utrolig deilig å sitte og slappe av, så jeg satt ganske lenge.

Jeg kom i prat med den eneste andre kunden der, som var George fra London. Han hadde mer eller mindre bodd i Tunisia i 20 år. Vi ble sittende å prate om landet i noen timer. Interessant å snakke med noen som snakket godt engelsk, men som samtidig kjenner landet fra innsiden.

Han fortalte meg masse om hva ting koster for de lokale og hvilke inntekter de har. Her vi bor betaler vi rundt 30 for en middag, det er mye mer enn en typisk kroppsarbeider tjener pr dag. Han hadde pensjon på ca 200 + 400 fra et investeringsfond pr mnd. Dette klarte han å leve bra for.

Han var også ganske kritisk til kulturen her. Ifølge George, og jeg må si etter min ganske lille erfaring at jeg tror han har et poeng, henger veldig mange av problemene i Nord-Afrika sammen med at de fleste kun tenker på seg selv og sin nærmeste familie. Det finnes veldig lite solidaritetstanker, og det offentlige fungerer nesten ikke. ”You don’t work, you don’t eat”. Vedlikehold er så godt som et ukjent begrep, noe som gjelder alt fra det enkle som den personlige mopeden til veier og andre offentlige goder. Bedre å spare 20 dinarer i dag, enn å spare stort på reparasjoner når det går helt i stykker.

Det viser seg jo godt i trafikken også, der trafikkreglene bare blir fulgt hvis de hjelper deg til å komme fortest frem. Og den som er frekkest har vikeplikt. I dag var faktisk første gang i livet jeg har sett folk kjøre på rødt lys. Det var det flere som gjorde hvis det var en luke som nesten var stor nok til at de kunne komme seg over krysset uten at de som hadde grønt måtte stoppe helt opp.

Min venn George ble sjokkert over at jeg hadde betalt nesten 30 dinarer for taxi dit, så han viste meg minibuss stasjonen. Tilbaketuren kostet derfor kun 1,700.

Nå er jeg kommet hjem og er sulten så vi skal opp på vår lokale favoritt for å spise og poste denne siste bloggen før vi drar hjem i morgen.

Sunset beach 19.08.08 – 21.08.08

Dagene går litt i ett i solsteken. Det blir mye lesing, småsoving, kortspill og generell sløving. Torgeir går litt til og fra, med pauser for litt nerding på stamstedet rett utenfor hotellporten – supermarked/cafe/restaurant Medina City Center. De har etter hvert blitt så vant til at Torgeir henger der at den ene kelneren lå ut penger for ham her om dagen når han ikke hadde nok kontanter, og minibanken var tom.

Om kveldene tusler vi litt rundt, og spiser der det er mest fristende. Onsdag var det en biffrestaurant, en fin avveksling til pasta og pizza som alle andre restauranter ser ut til å spesialisere seg på. Supert kjøtt, rimelige priser, og hyggelig innredet. Morsomt også med åpent kjøkken, så vi kunne se alt som foregikk. Tirsdag fristet Torgeir skjebnen ved å bestille noe han ikke visste hva var, noe som ble veldig vellykket. Godt krydrete, supermøre stykker av lammekjøtt, og en kjempegod ris til. Som regel lønner det seg heldigvis å ta sjanser.

I morges sto vi opp ekstremt tidlig (kvart på seks!!!) for å få med oss soloppgangen. Stranden ved hotellet er vendt direkte øst, så vi rigget oss til; Torgeir med kamera og stativ, og jeg på en strandstol vendt mot horisonten. Det var definitivt verdt å ofre noen timers søvn for, et fantastisk fargespill.

Happy birthday – 18.08.08

Takk for alle hyggelige gratulasjonsmeldinger jeg fikk på bursdagen min.

For å feire anledningen bestemte vi oss for å oppsøke en restaurant som hadde fått gode anbefalinger, Una Storia. Den var hakket dyrere enn flertallet, men det viste seg å være vel verdt det. I tilfelle noen kommer i den situasjon at de skal spise ute i Sousse, kommer det her en liten restaurantanmeldelse.

Etter en lang dag på stranden kom vi litt sent av gårde. Solen var på vei ned, så vi bestemte oss for å gå de ca. to kilometerne fra hotellet til restauranten. Dermed var appetitten på topp ved ankomst. Til tross for at restauranten lå tett på hovedveien var det fredelig og hyggelig i hagen, der det sto store og små bord som var pent dekket.

Meny:
I likhet med de aller fleste restauranter her i Sousse er menyen ved Una Storia middelhavsinspirert, med vekt på italiensk mat. Menyen var derimot opptil flere hakk mer spennende enn så godt som alle andre steder vi har spist så langt. Et godt utvalg av forretter, både varme og kalde. Hovedrettene spenner fra enkle pastaretter, via en lang rekke kjøtt- og fiskeretter, til spesialiteter som paella og lignende som lages på bestilling til større selskaper (min. 2-4 pers). Første gang vi har sett fersk pasta på menyen her, noe som har vært litt savnet siden så mange restauranter reklamerer med italiensk mat. Alt i alt veldig mye å velge mellom, og mye fristende.

Mat:
Jeg hadde bestilt løksuppe til forrett, og fersk tortellini med tomat- og basilikumsaus til hovedrett. Torgeir bestemte seg til slutt for en lammerett, men ingen forrett. Det kom derimot raskt brød og en rekke små retter på bordet, som Torgeir tok godt for seg av.

De fleste steder vi har spist her nede, har maten kommet veldig raskt, noe som er herlig når man ankommer veldig sulten. Ingen unntak fra regelen på Una Storia, forretten var veldig raskt på bordet. Løksuppen var helt grei, men manglet litt sting, den var litt tam. Det gratinerte brødet på toppen var veldig bra, og trakk opp inntrykket.

Hovedrettene kom kun minutter etter at forretten var oppspist, og maten var god og varm akkurat sånn som den skal være (ikke alltid en selvfølge, dessverre). Pastaen var perfekt kokt al dente – første gang vi har opplevd det på disse to ukene. Tomatsausen var kraftig, med salt og god smak. Mengden mat var akkurat passe for meg etter en forrett, men kan kanskje bli litt lite for en stor, sulten mann, eller på helt tom mage.

Torgeir fikk faktisk to tallerkener med mat – en med kjøtt og en med tilbehør. Det var rikelig med mat, selv for Torgeir uten forrett. Av de tre kjøttstykkene var to helt riktig stekt, og smakte fortreffelig. Det siste lammestykket var litt tykkere enn de andre og kombinert med at det ble spist sist gjorde at det ble litt seigere enn ideelt. Tilbehøret var rikelig, og godt tilberedt.

Vi vurderte desserter, men avgjorde å stå over for å orke gåturen hjem.

Service:
En hel mengde servitører var på jobb, og det var påpasselig oppvarting uten å bli påtrengende. Det var ikke vanskelig å få oppmerksomhet når vi trengte det.

Helt supert var det også å få iskald drikke og ølglass som tydelig hadde ligget i fryseren. En liten detalj som virkelig gjør den lille forskjellen, og gir et godt inntrykk i denne varmen.

Priser:
Prisnivået på Una Storia er noen hakk over det vi har sett på det fleste andre restaurantene vi har spist på og passert forbi. Det er fremdeles langt fra avskrekkende for nordmenn. Totalregningen for mat, fire øl og en flaske vann kom på ca. 250 kroner, som absolutt var verdt det, og nok faktisk rimeligere enn bare lammeretten til Torgeir ville kommet på i en norsk restaurant.

Konklusjon:
Veldig fornøyde, og følte at vi hadde fått god valuta for pengene. Det er vel verdt det å legge i en ekstra hundrelapp for å oppgradere fra middelmådig til yummi. Veldig hyggelig atmosfære, og små detaljer som gir en ekstra god opplevelse. Anbefales!

2008/08/18

Nesen - 18.08.2008

For å berolig mødre og svigermødre, så vil jeg bare si at jeg føler meg ganske mye bedre nå.

Så hvis jeg holder meg litt i ro idag, så er nok min lille forsjølelse borte.

Shop till you stop – 17.08.08

Beslutningen var tatt. Søndag skulle det skje. Vi skulle bite tennene sammen og … prute! Noe vi begge misliker og ikke er særlig flinke til. I tillegg til å handle, var planen å utforske noen av de gamle, flotte bygningene i medinaen.

Medinaen er den gamle bykjernen, som fremdeles er tett bebodd, og i høyeste grad levende. Det er et ganske stort område, omsluttet av en tykk bymur. Tidligere sto sjøen helt opp til muren, og det var bygget et beskyttet havneområde rett innenfor. Nå er det fylt i masser, og foran inngangen er det et yrende liv med utallige taxier, busser, tuktuker og biler. Å krysse veien foran her er ikke for de lettskremte! Tunisisk kjørestil er et kapittel for seg – trafikkregler, kjørefelter og fotgjengeroverganger betraktes generelt som veiledende.

Innenfor murene til medinaen finner man den store moskeen, bygget i siste halvdel av det 9. århundre. Denne er fremdeles i daglig bruk, men er tilgjengelig for også ikke-troende mellom 8 og 14 alle dager utenom søndag. Moskeen har en kraftig mur, og innsiden består av en stor gårdsplass med svalgang, samt et tilsvarende stort bønnerom. Ikke-muslimer er ikke tillatt inn i bønnerommet, men dørene i buegangen står åpen slik at man kan titte inn, og ta bilder.

Som turist på besøk kan det være greit å huske på at man skal ha tildekkete skuldre og knær. Dette er ganske vanlig når man besøker hellige bygninger uansett religion, så det kan være lurt å ha med seg en sarong og/eller en tunika til å ha over dersom det er så varmt at man går lettkledd. Mange steder har de heldigvis noe til utlån slik at man slipper å snu i døren selv om man ikke er kledd etter forskriften. I dette tilfellet delte de ut tepper til å drapere rundt seg i inngangen. Litt mer komfortabelt er det likevel å ha noe selv å slenge over singleten.

Etter besøk i moskeen gikk turen noen hundre meter over torget til medinaens Ribat. Ribat er et forsvarsverk, med et høyt tårn til å holde utkikk. Sammen med utkikkstårnet på medinaens mur utgjorde ribaten forsvaret ved havnen. Tårnet er eldre enn moskeen, hoveddelen ble bygget i 821. Forsvarsverket består av tre etasjer rundt en gårdsplass. I tre av hjørnene og midt på hver side av den øverste etasjen er det utbygg med skytekår. I det fjerde hjørnet står tårnet, som man kan klatre opp i ved hjelp av ca. 120 vindeltrappetrinn i et smalt, mørkt trappehus. Utsikten fra toppen er storslagen, ettersom man kommer ganske høyt opp. Det er veldig trangt også oppe på toppen, så litt trafikkstyring hadde ikke vært å forakte, men vi klarte nå å åle oss rundt litt der oppe.

Etter disse kulturelle innslagene var turen kommet til handlerunde. En god del av de trange smugene i medinaen er nemlig pepret med souker – basarer/butikker – på begge sider. Her finner du virkelig så godt som alt, fra nyslaktete dyr via krydder til typiske turistprodukter, hull-i-veggen-kafeer, barberere, sølvsmeder, og mye mye mer. Kort sagt: Alt som det kan tenkes at folk vil kunne bruke penger på.

Selgerene er ikke akkurat slappe. En sikker åpningslinje er ”where are you from”, eller enda bedre: utvalgte fraser på de mest sannsynlige språkene. Deretter blir du fotfulgt rundt inni butikken, og pruting er påkrevd dersom du skal ha noe. Vi hadde lest mange klager over pågående selgere før vi dro, men synes egentlig ikke at det har vært så ille, spesielt ikke når det første sjokket over alle lydene og utstrukne armene har lagt seg. Det er nok en fordel å være litt forberedt. Vi har tatt et par rekogniseringsrunder, der vi har sjekket litt priser i fixed-price-markedet som ligger rett ved inngangen, samt fått litt oversikt over hva vi faktisk er interessert i å kjøpe (innkjøpsstrategi om du vil).

Likevel gikk vi nok på en smell eller to. Det er ikke alltid lett å vite hva ting egentlig er verdt, spesielt når selgerne ofte starter på helt latterlige priser. En av gjenstandene vi kjøpte i dag endte til slutt opp på under 10 % av selgerens utgangspunkt, selv om den fremdeles var litt over det den burde vært. Noen timer frem og tilbake, og vi var stort sett fornøyd med utbyttet. Det er ingen tvil om at vi betalte en del mer enn vi burde ha, men sånn går det når vi ikke er prutemestere. Litt morsomt er det også, selv om det ble litt slitsomt på enden av dagens runde. Det vi har betalt for mye er jo dessuten bare småpenger for oss, og vi synes vi har fått masse for pengene i dag.

Torgeir har fått en skikkelig forkjølelse. Mest sannsynlig er årsaken en kombinasjon av en natt med litt for kald temp. på ACen, og en litt vel frisk spasertur på stranden i går. Det var veldig kraftig vind i går morges og formiddag, og han ble rett og slett ganske frossen under morgenturen. Derfor har vi tatt en litt rolig kveld i dag, med tidlig middag og avslapping på rommet, i håp om at det vil hjelpe på.

That’s entertainement

Kveldsunderholdningen her på hotellet er et kapittel for seg… Og nå som vi har byttet rom har vi jo også fått bokstavelig talt fått balkongplass til herlighetene. Vi har vært vitne til alt fra kåring av Mister Salem (dette involverte bla. stripping, dansing og muskelfleksing fra åtte frivillige hotellgjester) til cowboy-kveld, og lørdagens quiz for hele familien. Og hver kveld er det selvfølgelig bingo! Det begynner ofte sjarmerende nok, med barn som synger og danser til musikk, men utarter ofte litt utpå kvelden.

Alt er i regi av resortets underholdningsgruppe (Animation), som også driver aktivitetene på dagtid. Mye har samme stil som typisk tensing- /konfirmasjonstur kveldsmoro, men mangler det meste av sjarmen. Det er hjemmelagde sketcher, mye dansing til Macarena (og lignende morsom musikk), festlige kostymer, samt menn i dameklær. Humor i små mengder, men litt mye når det er hver kveld.

Volumet er også ikke bare sjarmerende. Alt innebærer nemlig så høy musikk at det knapt er mulig å tenke innen den nærmeste kilometeren, og det er helt umulig å ignorere. Hadde det enn vært god musikk, så skulle vi ikke klaget… så mye i alle fall.

Vi har visst en tendens til å havne på hoteller med høylydt kveldsunderholdning, som dessverre ikke alltid holder så høy kvalitet (da vi var i Kroatia støtte vi på ikke mindre enn to danseband-duoer, en på hvert hotell.) Vel vel, ferien er vel ikke helt komplett uten at vi får anledning til å klage over dette.

Nå må jeg avslutte, de har begynt å danse jenka…

Karthago – 15.08.2008

Det er ikke bare når men skal ligge på stranden man må stå opp tidlig på ferie. Hvis man skal reise fra Sousse til Tunis, så går det ikke noen tog mellom 08:35 og 13:20. Det ikk heldigvis utrolig greit å få seg togbilett, og jeg gikk rett på toget, etter et lite flytt, siden jeg hadde billett til 2.klasse og hadde satt meg på 1. så var det bare å sette seg og slappe av i de to timene.

Vel fremme i Tunis spurte jeg om enkleste vei til Karthago. Det var et lokaltog som gikk fra en annen stasjon. Jeg brukte litt tid på å gå rundt og rote meg litt bort før jeg fant denne. Dette lokaltoget gikk blant annet til en eller annen badestrand. For toget var helt fult av lokale ungdommer. De holdt dørene åpne i fart for å få luft inn i toge. Jeg lurer på hvor ofte noen detter av.

Vel fremme dro jeg til Karthago museum på toppen av byen. Ruinene er utrolig omfattende, Og jeg trasket rundt der en stund og tok bilder før jeg gikk tilbake til byen, for å finne flere ting å se, etter å ha gått igjennom mange lokale boligstrøk fant jeg en annen turist som anbefalte de Romerske badene, og viste meg på kartet sitt hvor det var. Det var et enormt område med ruiner der den god del av badet fortsatt kunne anes.

Jeg er ikke halt sikker på hva jeg kan skrive som får det å se på ruiner til å høres innteresant ut. Men byggverkene var imponerende selv om bare rester av dem fortsatt er der.

De to siste stoppene i Karthago var et enormt amfiteater, og den ”lokale” moskeen.

Amfiteateret var kjempedigert og fortsatt i bruk. Det skulle være konsert der om kvelden. Veldig fint når slike gamle majestetiske bygg blir brukt slik at de blir vedlikeholdt.

Moskeen kunne jeg ikke komme inn i, men bare å se den utenfra var imponerende. Parkeringsplassen var på størrelse med 3 fotballbaner.

Turen hjem var stort sett det samme som turen frem bortsett fra at jeg spanderte på meg billett på et comfort tog fra Tunis til Sousse. Så de to timene hadde jeg god beinplass og airconditioning. Vel verdt 10 kroner.

Bra å komme hjem å berolige Anne Marie. Og slappe av i beina etter en lang dag.

Seasons in the sun – 14.08.08 – 16.08.08

Torsdag og lørdag var det stort sett ”business as usual” – lange dager i solen med bok, iPod og høy solfaktor. Torgeir var litt til og fra, med lange avbrekk midt på dagen for å nerde litt. En tur til inn til Medinaen ble det, men ikke så mye shopping. Det er rett og slett litt overveldende.

Fredag var utfluktsdag for Torgeir. Turen gikk til Karthago, den eldgamle puniske/romerske byen. Opplevelsen skal han få fortelle om selv. Igjen på stranden satt fruen alene. Litt nervøs for eventyreren, som det er lett for å bli når han er på tur i et fremmed land. Praktisk nok hadde han også tatt med seg alle pengene. Å gå i minibanken alene var ikke noe som fristet, ettersom det hang en gjeng rett bortenfor. Det er lite trolig at noe galt vil skje, men enkelte ting vegrer jeg meg likevel litt for som hunkjønn. Alt gikk bra, etter 12 timer på tur kom mannen hel og fin tilbake, og vi fikk begge spist.

Tenkte også at jeg skulle beskrive strandlivet litt, ettersom dette er en stor del av dagen vår her nede. Som tidligere nevnt gjelder det å være tidlig ute. Det er egentlig ikke noe problem, ettersom jeg stort sett våkner mellom kl seks og halv åtte likevel. Da går turen ned på stranden for å kapre en plass. Noen dager blir det en spasertur i god fart nedover stranden på ca en time. Denne tiden før solen får ordentlig tak er det eneste tidspunktet der det er komfortabelt å få seg litt mosjon.

Etter den eventuelle turen er det tid for et morgenbad. Deretter en kosestund i morgensolen til badetøyet tørker. Imens har Torgeir forhåpentligvis kommet seg ned i frokostsalen og begynt på kafferitualet, slik at vi kan spise frokost sammen når jeg er tørr og kommer opp. Etter frokost går turen ned igjen på stranden for lett grilling i en del timer.

Strandliv og soling er virkelig avkobling for meg, jeg trenger å vite at jeg i alle fall er garantert noen uker med fint vær om sommeren. Det er jo som kjent ikke alltid noe å satse penger på i Norge. Utfordringen vår er å finne et sted som har nok å se på slik at Torgeir ikke blir alt for rastløs. Jeg er også interessert i historie, fremmed kultur og ikke minst mennesker. Hvert år er vi spente på om ferien inneholder den riktige miksen av sol og bad og interessante syn. Hittil synes vi at vi har vært ganske heldige med valgene. Tunisia skårer høyt på strandliv-skalaen. Når det gjelder aktiviteter har vi ikke felt en fullstendig dom enda, så det får vi komme tilbake til på slutten av oppholdet.

2008/08/16

Bilder

Bilder er nå lagt ut for de første par dagene.

Mer kommer snart.